Idrettsskader og mental helse: en tillitskrise til egen kropp

Idrettsutøvere bruker år på å oppnå forståelse med kroppen sin. Gjennom repetisjon blir bevegelsene pålitelige. En løper som finner sin rytme, en syklist som finner sin kadens, en fotballspiller som setter foten ned og snur seg uten å nøle – den trente kroppen tar seg av disse tingene av seg selv; idrettsutøveren kan konsentrere seg om andre ting.

En skade opphever denne forståelsen på et øyeblikk. Et kne vrir seg under belastning, eller en ankel vrir seg ved landing, og plutselig er den erfarne kroppen ikke lengre til å stole på. Det som ofte overrasker idrettsutøvere, er den mentale forstyrrelsen som kan komme. Frustrasjon. Angst. Tap av selvtillit.

Forskning viser en sammenheng mellom idrettsskader og psykisk helse.1,2 Etter en skade er din opplevelse av smerte, din tilnærming til rehabilitering og din tilbakevending til aktivitet preget av din psykiske tilstand. 

Rehabilitering handler derfor om mer enn å bygge opp kroppen igjen. Det handler også om å gjenopprette tilliten du hadde til den.

Vanlige psykologiske reaksjoner på idrettsskader

Utøvere som er i rehabilitering etter en skade, opplever ofte uro, nedstemthet og søvnproblemer – spesielt når ingen med sikkerhet kan si når de er tilbake i konkurranse igjen.2,3

Psyken kan også ta lengre tid å komme seg enn kroppen. En idrettsutøver kan bevege seg godt igjen, trene igjen, og likevel føle seg usikker.

En del av problemet er at skader bryter rytmen i et liv som er bygget opp rundt trening. Når trening og konkurranser er satt på vent, mister dagene sin form. Når man er vant til å måle fremgang i kilometer, løft eller runder, føles det som å miste kontrollen når man mister den strukturen.

Det meste av dette skjer i det stille. Idretten hyller tøffhet. Idrettsutøvere lærer det tidlig, og mange holder ganske enkelt angsten, belastningen og de søvnløse nettene for seg selv.  

Psykisk helse som risikofaktor for skade

Forholdet kan også gå den andre veien. Studier viser at idrettsutøvere som er utsatt for stort stress, har større risiko for å skade seg.2 Angst, dårlig søvn og utmattelse gjør at kroppen reagerer tregere. De har problemer med å konsentrere seg, og koordinasjonen svikter. Beslutningstaking blir påvirket negativt.

Psykisk tilstand blir en del av risikobildet. Styrke, teknikk og treningsbelastning er viktig, men det samme er faktorer som er vanskeligere å måle: hvile, stresshåndtering og om sinnet er stabilt når kroppen skal yte.

Kravene til skadde idrettsutøvere

For mange idrettsutøvere utgjør skader en trussel mot mer enn bare prestasjonene. De forstyrrer en identitet som er bygget opp gjennom mange års trening og konkurranse.3

Idretten belønner evnen til å presse seg gjennom ubehag. Den forventningen forsvinner ikke når en idrettsutøver blir skadet. Presset for å komme tilbake raskt og bevise at man fortsatt kan prestere er intenst. På profesjonelt nivå står enda mer på spill.2,4 Kontrakter, uttak og karrierer avhenger ofte av hvor raskt en idrettsutøver er tilbake.

I noen idretter er dette presset spesielt synlig. I profesjonell sykling, hvor utholdenhet og lidelse lenge har vært beundret, blir det ofte sett på som et tegn på engasjement å fortsette å sykle gjennom smerte. I miljøer som dette er det ikke lett å erkjenne psykisk belastning etter en skade.4

Barrierer for å søke psykologisk støtte

Selv når idrettsutøvere sliter, nøler mange med å søke psykologisk hjelp.1,2

Psykisk styrke og selvstendighet er forventede egenskaper i idrettskulturen.2 Å innrømme angst, følelsesmessig belastning eller vanskeligheter med å takle skader i et slikt miljø kan oppfattes som et tegn på svakhet.

Stigmaet rundt psykisk helse forsterker denne nølingen.1,2 Noen idrettsutøvere er bekymret for at det å snakke åpent kan endre hvordan trenere, lagkamerater eller uttakere ser på dem.1,2 Mange klarer heller ikke å gjenkjenne vedvarende stress, dårlig søvn og tap av motivasjon som tegn på at støtte kan hjelpe.2 

Frykt for å skade seg på nytt og å gjenvinne tilliten til kroppen

Det tar tid å gjenvinne tilliten til kroppen. Den tvilende holdningen – følelsen av at en ny skade bare venter på å skje – er vanskelig å bli kvitt, særlig i de første fasene av opptrappingen.

Frykt for ny skade er vanlig i idretten.2,3 Noen idrettsutøvere holder tilbake under trening. Andre presser seg for hardt i et forsøk på å bevise at de er helt friske.

Å støtte den mentale rehabiliteringen hos utøvere

Støtte under rehabilitering kan komme fra flere hold. Trenere, lagkamerater, fysioterapeuter og medisinsk personell kan hjelpe deg med å forstå hva du opplever, og bidra til å sette prosessen i perspektiv.3
Selve rehabiliteringen bygger gradvis opp igjen selvtilliten. Litt mer belastning. Litt mer komplekse bevegelser. Etter hvert blir det som føltes usikkert, kjent igjen.3
Praktiske, fysiske hjelpemidler kan også spille en rolle. En ortose, et støtteprodukt eller en stripe tape kan gi en viss kompresjon eller veiledning mens styrke og koordinasjon kommer tilbake.
Ingen av disse verktøyene erstatter rehabilitering eller oppfølging av den psykiske helsen. Deres rolle er å gi litt ekstra støtte mens du gjør det langsomme, systematiske arbeidet med å få kropp og sinn til å spille på lag igjen.

Ja. Forskning viser at mange idrettsutøvere opplever psykiske reaksjoner etter en skade, blant annet stress, angst eller nedstemthet. Disse reaksjonene kan være knyttet til smerter, usikkerhet rundt rehabiliteringen og avbrudd i treningsrutinene. Hvor sterke reaksjonene er, og hvor lenge de varer, varierer betydelig fra person til person.

Frykt for ny skade er et vanlig tema i forskning på idrettsskader som korsbåndsskader (ACL), ankelforstuinger og akillessenerupturer. Mange utøvere beskriver nøling, forsiktige bevegelser eller usikkerhet når de skal tilbake til aktivitet, særlig i de tidlige fasene av rehabiliteringen.
Noen studier tyder på at psykologiske faktorer som stress, utmattelse, angst og dårlig søvn kan være forbundet med økt skaderisiko. Disse faktorene kan påvirke konsentrasjon, reaksjonsevne og beslutningstaking under trening og konkurranser. Forskningen beskriver imidlertid sammenhenger, ikke direkte årsak-og-virkning-forhold.
Nøling og usikkerhet er en vanlig del av rehabiliteringsprosessen. Etter en skade kan utøvere være usikre på hvordan kroppen vil reagere på bestemte bevegelser eller aktiviteter. Denne forsiktigheten avtar ofte gradvis etter hvert som styrke, koordinasjon og selvtillit kommer tilbake.

Dette varierer fra person til person og avhenger blant annet av skadens alvorlighetsgrad, rehabiliteringsforløpet og tidligere erfaringer. For mange kommer selvtilliten gradvis tilbake etter hvert som kroppen kjennes sterkere, funksjonen bedres og man får positive erfaringer med aktivitet uten smerter eller nye skader.

Actimove Arthritis Care-serien

Referanser

  1. Gouttebarge V, Castaldelli-Maia JM, Gorczynski P, Hainline B, Hitchcock ME, Kerkhoffs GM, Rice SM, Reardon CL. Occurrence of mental health symptoms and disorders in current and former elite athletes: a systematic review and meta-analysis. Br J Sports Med. 2019 Jun;53(11):700-706. doi: 10.1136/bjsports-2019-100671. PMID: 31097451; PMCID: PMC6579497.

  2. Rogers DL, Tanaka MJ, Cosgarea AJ, Ginsburg RD, Dreher GM. How Mental Health Affects Injury Risk and Outcomes in Athletes. Sports Health. 2024 Mar-Apr;16(2):222-229. doi: 10.1177/19417381231179678. Epub 2023 Jun 16. PMID: 37326145; PMCID: PMC10916780.

  3. Whitehill N. Enduring the unseen battle: navigating the mental toll of long-term sports injuries. Br J Sports Med. 2024 May 28;58(11):626-627. doi: 10.1136/bjsports-2023-108011. PMID: 38519104.

  4. Smith A, Buadze A, Colangelo J, Liebrenz M. A Review of Mental Health Issues in High-Performance and Elite-Level Cycling. Int J Sports Med. 2023 Dec;44(14):1034-1042. doi: 10.1055/a-2145-6355. Epub 2023 Jul 31. PMID: 37524113.

Relaterte artikler