Ensomhet er ikke det samme som å være alene. Det kan arte seg som en følelse av å ikke bli forstått, at det er vanskelig å formidle egne begrensninger, eller at det du opplever ikke er i takt med menneskene rundt deg. Bare det å ha noen rundt seg endrer ikke alltid dette – noen ganger kan det faktisk gjøre det verre.
Det er heller ikke noe som kun oppstår ved siden av sykdommen. Leddgikt kan i seg selv skape ensomhet. Smerter står i kontrast til spontanitet, tretthet gjør at ting må avbrytes tidligere, og det å stadig måtte forklare seg tærer på relasjoner – selv om de i utgangspunktet består.
Det merkes også i kroppen. Personer som både opplever isolasjon og lever med leddgikt, har ofte mer plager, større vansker med bevegelse og lavere kapasitet. Selv uten at selve smerteterskelen endres, kan isolasjon forsterke hvor belastende smerten oppleves.
Og faktisk kan terskelen senkes. Studier viser at den samme påvirkningen kan oppleves som mer intens smerte når man føler seg ensom, selv om den underliggende sykdomsaktiviteten er uendret.3,4